Veisalt, gjørme og såre poter: slik steller du hundeputene gjennom vinteren

De fleste av oss tørker av potene med et håndkle i gangen og tenker ikke mer over det. Det holder fint om høsten. Om vinteren gjør det ikke det, og grunnen er at gjørme og veisalt oppfører seg helt forskjellig.

Hvorfor veisalt er noe annet enn skitt

Gjørme legger seg utenpå. Den tørker, sprekker opp og faller av – eller den tørkes bort. Ubehagelig på gulvet, men i seg selv ikke skadelig.

Salt er kjemi. Det som strøs på fortau og gangveier er der nettopp fordi det trekker til seg fuktighet og senker frysepunktet. Det slutter ikke å gjøre det når det havner mellom putene på en hund. Blir det liggende, trekker det fuktighet ut av huden, og tørr hud på en pote som bøyes og belastes hundre ganger i minuttet sprekker.

Legg til at hunden legger seg ned og sleiker potene rene når dere kommer inn, og du har både irritert hud og salt i magen.

Tegnene du skal se etter

  • Hunden sleiker potene mer enn vanlig, særlig rett etter tur
  • Den løfter en pote eller nekter å gå på strødd underlag
  • Putene ser matte og gråaktige ut i stedet for jevnt myke
  • Små sprekker i kanten av putene, eller rødhet mellom tærne

Ser du åpne sår, halthet som varer, eller hevelse, er det en veterinærsak og ikke noe du skal stelle bort hjemme.

Det som faktisk virker

1. Skyll, ikke tørk

Et håndkle flytter saltet rundt. Vann løser det opp og tar det bort. Det er hele forskjellen, og det er derfor en bøtte lunkent vann i gangen slo an lenge før noen begynte å selge potevaskere.

Ulempen med bøtta er at den krever to hender, en hund som står stille, og at du tørker opp etterpå. En elektrisk potevasker gjør det samme med myke silikonbørster og sklisikker bunn, på noen sekunder per pote. Poenget er uansett det samme: vann, ikke tørr tørking.

2. Gjør det med én gang

Saltet gjør mest skade når det får ligge. Ti sekunder per pote i døra er mer verdt enn en grundig runde en time senere.

3. Tørk mellom tærne

Det er der fukten blir liggende lengst, og det er der irritasjonen som regel starter. Et håndkle er riktig verktøy til akkurat dette – etter skyllingen.

4. Hold håret mellom putene kort

Hår som vokser ut mellom putene samler snø som klumper seg til iskuler. De gjør vondt å gå på og holder på saltet. Klipper du håret i flukt med putene, forsvinner halve problemet.

5. Vurder potebalsam før du går ut

Et tynt lag potebalsam eller vaselin før turen legger en barriere mellom saltet og huden. Det erstatter ikke skylling etterpå, men det gjør mindre skade i mellomtiden.

Det som ikke virker så godt som folk tror

Våtservietter. De sprer saltet mer enn de fjerner det, og mange inneholder stoffer du ikke vil at hunden skal sleike i seg.

Å la hunden gjøre jobben selv. Sleiking får bort saltet fra pelsen og inn i hunden. Det er ikke en løsning.

Bare å unngå strødde veier. Fint i teorien. Vanskelig i praksis i en norsk by i januar.

Kort oppsummert

Skyll potene med vann rett etter tur, tørk mellom tærne, hold håret mellom putene kort. Gjør du de tre tingene fra november til mars, slipper du stort sett resten.

Se også pelspleie og stell for utstyret vi bruker selv.